Hvem skal ta ansvar for gravferden?

Som oftest blir man enige uten stor diskusjon, men det skjer at det oppstår uenighet i familier, f.eks ved gjengifte eller når man har andre litt kompliserte familiesituasjoner. Den som juridisk sett er den som sørger for gravferden, har myndighet til å ta avgjørelsene, selv om man er 'nedstemt' av familien forøvrig.

Derfor er dette regulert av Gravferdsloven. Der står det:


-  Alle som har fylt 18 år, kan lage en skriftlig erklæring hvor det fremgår hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert. Denne erklæringen overstyrer alle andre rettigheter til å ta seg av gravferden.

-  Hvis avdøde ikke har gitt en slik skriftlig erklæring, er det de(n) nærmeste etterlatte over 18 år som har rett til å sørge for gravferden. Denne rettigheten er i denne rekkefølgen:

1. Ektefelle eller "person som levde i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted". Ektefellens rett faller bort hvis man var separert ved dom eller bevilling på dødstidspunktet.
2. Barn
3. Foreldre
4. Barnebarn
5. Besteforeldre
6. Søsken
7. Søskens barn
8. Foreldres søsken

Hvis det er uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, vil kommunen treffe den nødvendige avgjørelse ut fra listen over. Denne avgjørelsen kan ikke påklages.

-  Den som besørger gravferden skal gis anledning til å være ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen.

-  Dersom ingen sørger for gravferd, skal denne besørges av avdødes bostedskommune, eller om avdøde ikke hadde bopel her i landet, av den kommunen hvor dødsfallet fant sted. Kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av dødsboet.

-  Når det ønskes kirkelig medvirkning ved gravferden, skal den som sørger for gravferden gi melding om man ønsker at gravferden skal avsluttes med kistebegravelse eller kremasjon og urnenedsettelse.
Hvis avdøde har uttrykt ønsker om disse tingene, bør man prøve å respektere ønskene.