Dødsannonse

Hvis du benytter et begravelsesbyrå, vil de hjelpe til med dødsannonsen.

Byrået hjelper til med å huske alle familieforholdene (svoger/oldebarn etc). De foreslår formuleringer og oppsett. Du står likevel ganske fritt til å velge både ordlyd og oppstilling selv. Byrået vil også foreslå små vers og annet til å sette i annonsen. Du behøver ikke benytte disse, du kan gjerne velge egne ord, eller la være.

Noen opplever at byrået er altfor strenge eller tradisjonelle når de foreslår oppsett. De kjører sin egen mal og liker å gjøre det slik de pleier. Husk at det er deres annonse, ikke byråets. Dere bestemmer.

Merk: Du er ikke nødt til å annonsere. Man kan isteden be om en enkel linje-oppføring i avisen, evt droppe det helt hvis man ikke ønsker annonsering av dødsfallet. Linje-oppføringer står gjerne under "Dødsfall" og er vanligere i noen aviser enn i andre. Alle aviser vil likevel akseptere en slik oppføring.

Du kan annonsere i flere aviser, og du kan annonsere flere ganger i samme avis.

Øverst i annonsen er det oftest et lite symbol. Det kan være et uttrykk for livssyn (f.eks et kors eller et humanist-symbol), det kan være en blomst eller et hjerte, eller noe som var viktig for avdøde (en båt, et fly, en fugl...) eller noe helt annet. Eller man kan droppe symbolet fullstendig. Det er valgbart.
Noen aviser aksepterer fotografi av avdøde i annonsen. Spør byrået hvis du ønsker dette.

Annonsen koster penger. Du betaler pr millimeter. Det betyr at en høyere annonse, f.eks med mange navngitte slektninger, dikt/tekst etc, er dyrere. Det er ingen skam å bestemme seg for å begrense lengden på annonsen.

Noen ganger velger slektninger å ha separate dødsannonser for en avdød. Det er greit.

Du står temmelig fritt ang hva du vil skrive i annonsen, uansett hva et begravelsesbyrå måtte mene. Avisene forbeholder seg likevel retten til å nekte formuleringer som de finner upassende.