Medlemsskap og abonnement

Noen bør sørge for å stoppe alle medlemsskap og abonnement for avdøde.
  • Gå gjennom arkiver, betalte regninger og bankutskrifter for å finne faste utbetalinger. Banken kan også hjelpe til med dette.
  • Se etter medlemskort i lommeboken og vesken.
  • Kikk i blad- og avishauger for å finne abonnement.

F.eks: Treningssenter, golfklubb, idrettslag, aviser, ukeblader, fagblader, fadderskap (Plan etc), faste gavetrekk (Redd Barna etc), ideelle foreninger og klubber, Redningsselskapet, kosttilskudd-leveranser, bokklubber, filmleie og andre interesser.

Husk også fjernsynsabonnement (kabel, parabol, NRK) og internett.

Sjekk gjerne om avdøde hadde penger på konto hos Norsk Tipping. De vil se (u)skifteattest for å utbetale pengene. Noen ganger vil man også kunne få refundert medlemskap/abonnement som er forhåndsbetalt.

Ring så snart som mulig og kanseller alt som ikke husstanden ønsker å beholde.

Selvangivelse og skatt

Avdødes bo er ansvarlig for selvangivelse for det året vedkommende døde. Altså ikke bare året før, men også dødsåret. Den leveres på vanlig tid året etter dødsfallet.

Det betyr at dersom dødsfallet skjedde før slutten av april (som er selvangivelsesfristen for lønnsmottagere og pensjonister), må den forhåndsutfylte selvangivelsen for fjoråret kontrolleres, underskrives og sendes inn.

I tillegg skal man levere inn selvangivelse for selve dødsåret. Man behøver ikke vente til neste år med dette, det ordnes med Likningskontoret.

Her finner du Skatteetatens omtale av dette. Anbefalt lesing.  '


Det skal betales skatt av pensjoner og andre inntekter for siste leveår.

Det er skattefritak for pensjonsinntekter for selve dødsfallsmåneden.

Hvis det fremdeles står formue på avdødes konti pr. 31/12 i dødsfallsåret (altså ved årsskiftet etter at vedkommende er død) skal boet også betale formueskatt.

Den offentlige nettportalen Altinn sperrer tilgangen til døde personers innlogging etter oppdatering av data fra Folkeregisteret. Selve profilen blir imidlertid ikke slettet, da det kan være delegerte rettigheter som skal gjelde en stund etter at en person er død.

Snakk med Likningskontoret og evt Skifteretten (hvis det ikke blir uskiftet bo).

Pass, førerkort etc

Alle legitimasjonskort skal makuleres. Man kan gjøre det selv, eller levere dem til politiet. Hvis man ønsker å beholde slike dokumenter som et minne, tar man dem med til politiet, som lager godkjente hull eller fjerner sentral id fra dem før man får dem tilbake.

Bankkort og kredittkort kan leveres i banken, eller man kan klippe dem opp selv.

NB: Det er lurt å vente med å makulere bankkortet til alle forhold i banken er ferdig oppgjort.

Rydde og kaste

Dette ordnes på ulike vis.

Etpar ting man bør tenke på:
  • Medisiner etc samles sammen og leveres til et apotek. Ta alt sammen i en eske eller pose, og lever det inn, gjerne usortert. Lever heller inn for mye enn for lite.
  • Flere firma (f.eks Fretex mange steder) tilbyr løsninger for makulering av gamle dokumenter. Det betyr i praksis at de leverer en låsbar søppeldunk man kaster papirene i, og så makulerer (ødelegger) de alle dokumentene på en sikker måte. Dette koster selvsagt penger.
  • Hvis det finnes dokumenter som tilhører avdødes nåværende eller tidligere arbeidsgiver, bør disse kontaktes så de kan velge selv hva som skal skje med papirene.
  • Dersom avdøde var en kjent person, engasjert i samfunnslivet, gründer av en bedrift, eller aktiv i noen form for organisasjon med røtter tilbake i tid, kan man gjerne kontakte Byarkivet og spørre om de tror de ønsker å overta noen av avdødes papirer eller andre minner. Her finner du kontaktinformasjon til Riksarkivet dersom du bor et sted uten byarkiv. 

Ikke kast papirene for tidlig. Sørg for å gå grundig gjennom dem først, selv om det kan være en tung jobb.

Møbler, klær, utstyr og gjenstander: Disse inngår i arv/skifte. Dersom man står igjen med ting ingen ønsker, kan man kontakte Fretex, Lions, eller en av de mange kommersielle aktørene som kjøper eller overtar dødsbo. Det enkleste er å søke på nettet etter "rydde dødsbo + stedsnavn".
 

Ligningskontoret før evt salg av bolig

Det er klokt å kontakte ligningsvesenet før man evt selger bolig/hytte. Sjekk botid og skattekonsekvenser. Noen ganger kan det lønne seg å vente med boligsalget.

Man kan anmode om en bindende forhåndsuttalelse fra skatteetaten før man bestemmer seg. Her står det mer om dette. Det koster noen kroner, men kan være nyttig.

Salg av hus, bil etc

Noen i familien må utpekes til å håndtere det praktiske rundt evt salg av hus, bil og annet.

Attest og fullmakt

Hvis enke/enkemann sitter i uskiftet bo, og ikke selv står for det praktiske rundt salg av eiendeler, må den som skal ordne dette både ha fullmakt og en uskifteattest.

Det kan være fornuftig at evt andre familiemedlemmer blir orientert om hvem som får fullmakter, hvor lenge fullmakten er gyldig, og hvilket omfang den har. Så blir det mindre risiko for usikkerhet og familiekonflikter.

Leid bolig

Avdødes ektefelle og/eller barn som bodde sammen med avdøde i leid bolig, har lovfestet rett til å overta leieforholdet, selv om det stod i avdødes navn.

Hvis det ikke er ektefelle eller barn som skal overta den leide boligen, må arvingene si opp leieforholdet og tømme/rydde/vaske boligen. Man kan selvsagt bruke et firma til utvask og rydding.

Boligsalg

Dette håndteres som alle andre boligsalg, dvs vanligvis vha eiendomsmegler. Det er som regel fornuftig å rydde boligen (dele eiendeler) før den legges ut for salg. Den som skal ordne dette må ha evt fullmakt og evt uskifteattest.

Forsikring og evt boligalarm avsluttes etter at boligen er solgt.


Bilsalg

Hvis dere sier opp bilforsikringen før noen orker å selge bilen, må bilskiltene innleveres. Da må dere få prøveskilt på den før evt prøvekjøring og transport. Det får dere kjøpe hos Biltilsynet. Husk å levere inn evt bombrikke.

Ved bilsalg må salgsmelding signeres. Da må den som signerer legge frem skifteattest og legitimasjon. Hvis bilen er relativt ny eller nylig kjøpt, skal det være to deler av vognkortet (ett i bilen og ett i hjemmet). Dere må ha begge disse for å levere bilen til salgs.

Bilforhandleren (og evt Biltilsynet) kan hjelpe.

Arv og deling

Dette kan være et minefelt.

Man kan med fordel bruke litt tid på planleggingen, ta imot gode råd fra fornuftige mennesker i nærmiljøet, og lytte til andres erfaringer. Arvestrid har splittet mange familier. Det kan være forståelig når det gjelder større ting, kanskje, men det er dumt og trist å bli uvenner over et sett eggeglass fra en sydentur.
Du er arving hvis du er tilgodesett i avdødes testamente, eller hvis arveloven bestemmer det. Har ikke avdøde skrevet testamente, følger det av arveloven hvem som er arvinger. Arveloven har også bestemmelser om livsarvingers (barn og barnebarns) krav på arv.'

Her finner du endel nyttig informasjon om hva man bør tenke på.

Her gir domstolene en nyttig gjennomgang av prosessen og forklarer dessuten noen sentrale ord og begreper.

    Arveavgift

    Det er bare arveavgift på arv fra dødsfall før 2014. For dødsfall etter 2014 skal det ikke betales arveavgift. Man behøver heller ikke sende inn arvemelding (pr februar 2016, med forbehold om at endringer kan skje i regelverket senere).
    Utgifter til begravelse trekkes fra før arveavgiften beregnes. Man bør derfor ta vare på faktura/kopi fra begravelsesbyrå etc, så man kan legge disse ved arvemeldingen.

    Arving

    Her finner du arverekkefølgen hvis det ikke er skrevet testamente.

    Barna til arvelateren (den døde) arver likt dersom ikke annet framgår av særskilte lovregler eller avdøde har skrevet testamente (se neste avsnitt). Hvis arvdøde ikke har livsarvinger, går arven til foreldrene hans/hennes. Har ikke avdøde verken livsarving eller ektemake, og avdødes far og mor også er døde, går arven til besteforeldra hans eller til livsarvinger etter disse (dvs avdødes søsken).

    Livsarving

    Arving i rett nedstigende linje (barn, barnebarn osv.). En livsarving har krav på pliktdelsarv, dvs. arvelateren kan ikke ved testament frata ham hele hans arverett. Merk: Dette betyr ikke at alle arvinger nødvendigvis har rett på samme arv. Arvelater (den døde) kan i testamente ha sørget for at en eller flere arver mer (eller mindre) enn andre. Men det finnes en minstearv som ikke kan testamenteres over til noen andre.

    Anbefalt lesing

    Dette er en grundig og god oversikt over både minstearv, de mange ulike reglene og ordforklaringer.  


    Dødsbo

    Dødsbo er betegnelsen på alt det som den avdøde etterlater seg, både av formuesverdier og gjeld. Begravelsesutgiftene og eventuelle omkostninger ved å skifte - dele - dødsboet skal dekkes av dødsboets midler før alle andre gjeldsposter blir betalt.

    Gjeld?

    Før du evt sier ja til å overta et bo i utskifte, må du sjekke gjelden. Den som overtar et uskiftet bo er ansvarlig både for verdiene og gjelden. Dvs i verste fall kan du komme ut i minus. Bruk tid på å finne ut av dette før du evt signerer. 

    Skifteretten må kontaktes raskt

    Det haster å kontakte skifteretten etter et dødsfall.

    Dersom noen skal sitte i uskiftet bo, må man få uskifteattest for å kunne håndtere en mengde formaliteter (banken, forsikringsselskap, evt salg av bil etc...). Denne kan man hente ved skifteretten så snart dødsattesten foreligger.


    Sørg for å få 6-10 eksemplar av uskifteattesten, mange instanser ber om å få en original.


    Offentlig skifte

    Dersom arveoppgjøret blir komplisert, man mangler tillit blant arvingene eller man føler seg usikker på hvordan det hele skal gjennomføres, kan man be om offentlig skifte. Dette medfører noe kostnader, men i enkelte tilfeller kan det være klokt anvendte penger.

    Her står det mer om offentlig skifte.
    Hvis man først påbegynner et privat skifte, kan man likevel ombestemme seg underveis og be om offentlig skifte. Arvingene behøver ikke være enige om dette. Det er tilstrekkelig at én av arvingene stiller et slikt krav.

    Se likevel reglene om uskifte (eget innlegg her på bloggen).

    Fullmakter

    Den som skal håndtere formelle saker som vedrører eiendom, salg av bil/båt, bankkonti, skattemessige forhold, forsikring og lignende må ha fullmakt fra eventuelle andre etterlatte. Den som sitter i uskiftet bo, kan skrive fullmakt alene (f.eks kan en enke gi fullmakt til sin datter, eller lignende). Hvis boet skal skiftes, bør fullmakter signeres av alle involverte.


    Uansett er det klokt å informere alle arvinger underveis før man får eller benytter seg av fullmakter.

    Fullmakter skal følges av godkjent kopi av legitimasjon. Pluss skifte/uskifteattest.


    Fullmakter kan med fordel være detaljerte og tidsbegrensede (for eksempel "håndtere skattemessige forhold frem til juni" eller "selge bil med reg.nr...."). Da er det minimal risiko for at enkeltindivider og -arvinger lar seg friste til å utnytte mulighetene som ligger i en fullmakt, eller for at de blir mistenkt for å gjøre noe slikt. Det er klokt å begrense fullmakten ift selve oppgjøret eller gjøre den tidsbegrenset.

    En fullmakt kan trekkes tilbake underveis hvis man ikke er komfortabel med hvordan prosessen håndteres av den som har fullmakten. Dette bør man i så fall gjøre skriftlig, og helst også med kopi til skifteretten.


    Det kan være fornuftig å informere familien om de fullmakter som skrives, så ingen blir mistenksomme. Slik blir det mindre risiko for konflikter.

    Skiftefullmakt 

    Fullmakt til å ferdigstille et skifte (arv/fordeling etc) er ikke det samme som fullmakt til å kommunisere med banken, selge hus/bil etc. Ved privat skifte av dødsbo skal denne fullmakten benyttes. Den kommer altså i tillegg til evt fullmakter for å håndtere praktiske forhold rundt boet.
    Det behøver ikke være samme person(er) som har disse fullmaktene.

    Folkeregister og dødsattest

    Dødsattest skrives ut av lege eller sykehus. Kopi av dødsattesten vil man senere kunne få hos tingretten eller lensmannen. Dødsattesten er bl.a. nødvendig når man skal ha utbetalt livsforsikringer, og for å få uskifteattest.

    Hvis noen dør brått eller uventet, eksempelvis ved en ulykke, har legen plikt til å underrette politiet. Det behøver altså ikke være noe "underlig" med dødsfallet for at legen skal rapportere det.

    Ellers er det familien (ved personlig fremmøte hos politi/lensmann/namsfogd/tingrett) eller begravelsesbyrået som melder inn dødsfallet til myndighetene.

    Folkeregisteret får automatisk melding når politiet har fått beskjed om at noen er død. Man behøver altså ikke gi beskjed dit.

    Gå gjennom arkiver

    Rett etter dødsfallet kan det være bra å se gjennom alle avtalebøker (også elektroniske), oppslagstavler, huskelapper og lignende. Dette kan være hjelpsomt med tanke på hvem som bør orienteres om dødsfallet, både for å kansellere avtaler og for å gi folk anledning til å delta i en evt begravelse. Se også andre innlegg her som berører dette.


    Ikke kast noen av papirene til avdøde før noen har gått grundig gjennom dem. Her kan være informasjon om eiendom, forsikringspoliser, aksjer og andre ting av verdi. Hos noen kanskje også opplysninger om ukjente familieforhold. Se også etter testamente.

    Ta vare på selvangivelser, alle skjøter / poliser / eiendomsbevis, helst også kvitteringer fra de siste årene. Vær oppmerksom på at de etterlatte må sørge for selvangivelsen for avdøde for det siste året.



    Eventuelle jobbrelaterte papirer bør overlates arbeidsgiver.

    Sende takkekort

    Hvem sendte blomster?

    Hvis man benytter et begravelsesbyrå, vil de samle inn alle kortene som følger med blomster og kranser. Disse får de etterlatte overlevert etterpå. Legg dem et trygt sted (en skål i stuen) sammen med kortene fra blomster som kommer hjem, kondolansebrev, og notater om andre oppmerksomheter fra venner og kjente. Legg gjerne frem 'gule lapper' og en penn ved siden av skålen, så er det lett å notere og ta vare på hvem som skal takkes.

    Man er ikke nødt til å sende takkekort. Noen velger å takke personlig, noen sender brev, epost eller en sms, noen tar bilde av blomstene de har fått og takker gjennom sosiale medier. Noen orker ikke takke overhodet.

    Men hvis man ønsker å sende kort:
    Når man har oversikten over hvor mange hilsener som er kommet, kan man enten bestille ferdige spesiallagede kort via begravelsesbyrået eller et trykkeri, eller man kan bare kjøpe enkle kort selv i en butikk. Det er også mulig å bestille kort over internett. Da kan man selv designe både kort, bilde, tekst etc. Noen tar med bilde av avdøde, andre et bilde fra seremonien, noen et bilde av graven, eller noe helt annet.

    Det er viktig å avtale hvem som tar ansvar for denne oppgaven, så ikke alle tror at noen andre gjør det.

    Husk å spørre hele familien hvor mange kort de vil sende. Det kan ha kommet hilsener til flere familiemedlemmer, og det kan være leit hvis ikke alle får anledning til å sende samme kort.

    Hvis man får laget kortene, må man ta stilling til papir, illustrasjoner/pynt og tekst. Byrå/trykkeri kan gi forslag. Det er vanlig å få trykket noe slikt:


    Med takk for all vennlig medfølelse i anledning XX XXXs død.

    For familien,


    - og så signerer den/de som enten har fått oppgaven for alle kortene, eller som kjenner giveren best. Men man står helt fritt til å utforme sin egen tekst.

    Det kan være fint å sette seg ned og gå gjennom hilsener og blomsterkort, og så sende noen personlige takkeord til hver enkelt. Hvis du ikke har adressene til alle, og du ikke har lett for å finne dem selv, spør noen du kjenner som har internett og printer. De fleste vil være glade for å kunne hjelpe til.

    Takkekortene kan gjerne sendes ut i løpet av en måneds tid etter begravelsen.

    Man kan selvsagt også takke med en annonse, via Facebook, på epost, per telefon eller ved eget fremmøte. Voksne og eldre mennesker vil som regel sette stor pris på et kort. Dersom man ikke ønsker å sende mange takkekort, går det selvsagt helt utmerket å kjøpe noen vanlige hvite kort i en papirhandel, skrive dem for hånd og sende dem ut eller levere dem personlig.

    Dersom det er uenighet i familien om hvordan dette skal håndteres, kan hver enkelt ivareta sine egne takk.


    Skifte vs uskiftet bo

    En enke eller enkemann som vil sitte i uskiftet bo, må gi beskjed til retten innen 60 dager etter dødsfallet.  Skjema for melding om uskiftet bo finner du her. Det er viktig å være klar over at den som overtar et uskiftet bo, ikke bare overtar verdiene, men også gjelden. Det betyr at hvis avdødes gjeld er høyere enn verdiene, kan det være klokt å skifte boet.

    Her er noen korte og greie oversikter over forskjellen på skifte og uskifte. Dette er også en ganske informativ side.

    Anbefalt lesing: Her finner du Regjeringens informasjonssider.


    Dette er kopiert fra Vi over 60:



    "Jeg vil i det følgende gjennom forskjellige alternativer:

    1: Felleseie og kun felles barn

    Kari og Per er ektefeller og har formuesordningen felleseie. De har tre felles barn. Per dør i en alder av 70 år etter å ha vært en tid på pleiehjem. Da ektefellene ikke har særeie og Per ikke har særkullsbarn, kan Kari velge om hun vil sitte i uskiftet bo eller skifte boet. Hun velger uskifte. For å få utstedt uskifteattest må hun sende en begjæring om dette skifteretten (tingretten). Svært ofte vil begravelsesbyrået hjelpe til med utfylling av dette dokumentet. Kari vil da motta en uskifteattest fra skifteretten (tingretten) innen kort tid etter at begjæringen er sendt inn.

    Når Kari får utstedt en uskifteattest, disponerer hun fritt over uskifteboets midler med unntak av de begrensningene som fremgår av Arveloven. Kari kan nå få overført hele boligen i sitt navn, hun kan også selge boligen og kjøpe seg en mindre leilighet. Hun må også bruke uskifteattesten til å avslutte avdøde ektefelles bankkonti og overføre alle midlene i hans navn til seg. Videre må hun sende uskifteattesten til de forsikringsselskaper avdøde var knyttet til for å få utbetalt eventuelle forsikringer.


    2: Felleseie uten barn

    Marte og Tor har formuesordningen felleseie. De har ikke barn. De ønsker at det de etterlater seg skal gå til organisasjoner. De har derfor skrevet et gjensidig testament hvor lengstlevende først arver alt etter førstavdøde med fri rådighet over alle verdier, og at organisasjonene skal arve det hele når lengstlevende dør. Marte og Tor er glade i å reise. På en av reisene blir Marte plutselig syk og dør.

    Tor sitter hjelpeløs igjen i utlandet. Heldigvis er reisen deres knyttet til et reiseselskap. Han får hjelp til det praktiske av reiseleder, som også hjelper til med å ta kontakt med forsikringsselskapet. Reiseforsikringen dekker det meste og Tor synes han får den hjelpen han trenger. I dette tilfelle blir belastningen ekstra stor for Tor, som blir stående ansvarlig for både å få sendt kisten hjem, ordne med begravelse og andre praktiske ting.

    Tor, som er enearving etter testament, får i dette tilfelle utstedt en skifteattest hvor det fremgår at han arver alt etter Marte. Med hjelp av skifteattesten kan han overføre alle Martes eiendeler til seg, for så å kunne disponere over alle verdier så lenge han lever. Om Tor også kan skrive et nytt testament og endre bestemmelsene i det gjensidige testamentet, er avhengig av hva partene skrev i det første testamentet sitt.

    3: Særeie med både felles og særkullsbarn

    Simen og Sonja har også et langt ekteskap bak seg. Simen har særkullsbarn fra tidligere ekteskap. De har tre felles barn. Sonja har ingen særkullsbarn. Simen arvet en bedrift etter sin far. Bedriften er Simens særeie etter pålegg fra foreldrene. Da Sonja arvet sine foreldre, inngikk ektefellene en ektepakt hvor det fremgår at all arv hun har mottatt etter sine foreldre skulle være hennes særeie.

    Simen ønsker at hans eldste sønn skal overta bedriften når han går bort. Samtidig ønsker han å sikre Sonja. Hun skal kunne sitte med den felles boligeiendommen så lenge hun lever. De tar kontakt med advokat for å få opprettet de nødvendige dokumentene som gjør at sønnen overtar bedriften når Simen dør og at Sonja kan sitte i uskiftet bo med både felleseiet og sitt særeie. Skulle Simen falle fra før Sonja, må hun sende inn Begjæring om uskifte til skifteretten (tingretten). I dette tilfellet må det føres opp hvilke verdier som er felleseie og hvilke som er Sonjas særeie. Simen har intet særeie som Sonja skal sitte i uskiftet bo med. Hun og arvingene må bli enige om hvilke forholdstall som skal settes når det gjelder felleseiemidler og Sonjas særeiemidler. Dette må de bli enige om og undertegne på i begjæringen til skifteretten (tingretten).

    4: Felleseie og ingen felles barn

    Tom og Trine har begge vært gift tidligere. Begge har særkullsbarn og formuesordningen felleseie. Etter at de begge er gått av med pensjon, begynner Trine å tenke hvilken økonomisk situasjon hun vil få hvis mannen hennes skulle falle fra.
    Tom og Trine begynner å diskutere situasjonen og finner ut at Trine med sin pensjon ikke vil ha muligheter for å kunne overta leiligheten og utbetale Toms barn den arven de skal ha etter sin far. De tar derfor kontakt med særkullsbarna og får til en løsning som gjør at særkullsbarna undertegner på en erklæring hvor gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo.
    Tom dør før Trine. Trine tar da kontakt med en lokal advokat for å få en orientering om hva hun skal gjøre i denne situasjonen. Det er gått mange år siden de skrev avtale med særkullsbarna.

    Skiftet eller uskiftet bo for Trine.
    Formuessituasjonen for Trine og Tom er litt annerledes når Tom går bort, men hun ønsker fremdeles å sitte i uskiftet bo. Hun må da sende inn begjæring om uskifte til skifteretten (tingretten) – og vedlegger særkullsbarnas samtykke. Skifteretten (tingretten) vil i dette tilfelle utstede en uskifteattest til Trine.

    Hvis Trine ikke skulle ønske å sitte i uskiftet bo fordi formuessituasjonen har endret seg siden testamentet ble skrevet, kan hun velge å skifte boet. I så fall må både hun og Toms særkullsbarn undertegne på en begjæring om privat skifte. Denne skal sendes skifteretten (tingretten) og de vil da få tilsendt en skifteattest Av skifteattesten fremgår det hvem som er arvinger. Hvis det ikke står noe annet i testamentet, vil Trine ha rett til arv med en fjerdepart av det Tom etterlater seg.

    NB!

    I de tilfeller hvor boet skiftes skal det sendes melding til Skattefogden. Skattefogden beregner arveavgiften. Gjenlevende ektefelle skal ikke betale arveavgift, men vær oppmerksom på at den verdien som settes på boligen hvis denne arves, vil være inngangsverdien ved et senere salg. Hvis man ikke oppfyller lovens krav til eier- og botid, kan det bli skatt på eventuell gevinst ved et senere salg."

    Yngre ektepar

    Dersom gjenlevende ektefelle er yngre, bør man tenke nøye gjennom om det er fornuftig i lengden å bli sittende i uskiftet bo. I løpet av noen år kan formuen øke, for eksempel gjennom økt boligverdi, egen inntekt eller arv for gjenlevende ektefelle. Hvis man sitter i uskiftet bo, må denne økningen senere deles likt med den avdøde ektefellens arvinger. Dette kan oppleves som svært urimelig ift for eksempel ny samboer, barn man har fått i ettertid av dødsfallet og lignende.

    Gravsten og midlertidig skilt/støtte

    En gravstein kan tidligst settes opp noen måneder etter begravelse av en kiste. Etter en urnenedsettelse må man vente 1-2 måneder før man plasserer en helt ny stein. Dette fordi jorden synker med tiden, og gravstenen settes opp først når jorden er fast og stabil.

    Ved begravelsen/urnenedsettelsen settes det ned et skilt med navn på avdøde. Dette kan ha form som et kors, eller det kan ha en annen form. Spør begravelsesbyrået om hvilke muligheter de har. Hvis ingen sier noe til byrået om dette, vil de vanligvis velge et kors. Hvis man ikke ønsker et kors, går det helt fint med en annen form.

    Gravstein / gravmonument / gravminne

    Ulike gravplasser har litt ulike regler om gravsteiner. Noen er ganske strenge. Dersom man har et veldig spesifikt - og uvanlig - ønske om gravmonument, bør man forhøre seg om dette før man velger gravplass/kirkegård.

    Hvis du ønsker et gravminne av f.eks tre eller metall, er det ingen lov mot dette, men du må igjen forhøre deg med gravplass/kirkegård før du bestiller.

    Det er den enkelte kirkegård/gravplass som selv bestemmer sine vedtekter for f.eks høyde, bredde og vekt. Sjekk med dem før dere evt velger en egen stein, særlig hvis dere ønsker en naturstein.

    Gravmonumenter er gjennomgående svært dyre. Det er lov å spørre om pris og be om å få rimeligere alternativ. Dersom man ønsker å finne en naturstein selv, eller ta en fra hagen eller hytta, går de stort sett helt fint, bare den er av en noenlunde akseptabel størrelse og form. Vær oppmerksom på at det likevel vil bli dyrt å få satt navn etc på steinen. Det er helt i orden å be om pris på ulike typer skrift, teknikk, evt dekor og lignende.

    Hvis man vil bruke en familiegrav og føye et nytt navn til på gravstøtten, betaler man for arbeidet. Dersom det er lite plass igjen på steinen, eller man vil endre rekkefølgen på navnene (f.eks for at sist avdøde skal komme mellom to andre navn, så man f.eks ordnes etter fødselsdato, eller for å få et ektepar 'samlet' på gravstøtten) må hele eller deler av steinen slipes ned. Dette betyr igjen en ekstra kostnad. Spør først.

    Varighet av rett til gravsted

    Graven blir festet for 20 år. Hvis man ønsker å beholde gravstedet lenger, må man betale for dette. Hvis ikke, vil gravstedet bli benyttet til andre. Man kan ikke videreselge eller gi bort et gravsted.