Når noen dør. En huskeliste

Velkommen!

2009-10-26T11:16:00.003+01:00

Det er forbausende mye som må ordnes når noen dør. Samtidig har de etterlatte ofte nok med å håndtere følelsene som oppstår etter dødsfallet. Jeg har selv lett etter en håndbok eller huskeliste for å få litt kontroll over situasjonen. Ingen slik oversikt var tilgjengelig. Derfor lager jeg denne huskelisten, hvor andre kanskje kan finne hjelp til å håndtere de praktiske forholdene i en vanskelig tid.

Hvem skal ta ansvar for gravferden?

2009-10-26T11:12:00.002+01:00

Dette er regulert av Gravferdsloven. Her står det:

- Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert.

- Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Ektefelles rett etter første punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted.

- Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag av bestemmelsene i første og annet ledd. Avgjørelsen kan ikke påklages.

- Den som besørger gravferden skal gis anledning til å være ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen.

- Dersom ingen sørger for gravferd, skal denne besørges av kommunen hvor avdøde hadde bopel ved dødsfallet, eller om avdøde ikke hadde bopel her i landet, av den kommunen hvor dødsfallet fant sted. Kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av dødsboet.

- Når det ønskes kirkelig medvirkning ved gravferden, skal den som sørger for gravferden gi melding om gravferden skal avsluttes med kistebegravelse eller kremasjon og urnenedsettelse.

2009-10-25T18:54:00.002+01:00

Sykehus/helsepersonell og samtale

2009-10-25T18:53:00.002+01:00

Ved ulykker og brå død kan det være behov for å snakke med politi, lege, ambulansepersonell eller andre som kan svare på spørsmål og gi konkrete opplysninger om hendelsesforløp og dødsårsak.

For noen er det trygt å være flere tilstede, evt ha med en venn, lege eller prest som støtte i disse samtalene.

Man kan også få en ny samtale på et senere tidspunkt. Det kan være vanskelig å fatte situasjonen rett etter dødsfallet, og det dukker kanskje opp nye spørsmål etter gravferden. Da kan man kontakte sykehus/lege/annet personell og be om å få en ny samtale.

Informere venner og kjente

2009-10-25T18:52:00.009+01:00

Dette er tungt og vanskelig, men det må gjøres.

Det er helt greit å be noen du stoler på om å ringe rundt for deg.

Lag en liste. Spør gjerne andre om hvem som bør få beskjed. Tenk gjennom hvem som var i avdødes omgangskrets.

Husk at mange kanskje vil ønske å møte opp i begravelsen eller sende blomster. De vil bli lei seg hvis de oppdager dødsfallet først senere. Det er bra å hjelpe folk. Sørg derfor helst for at noen gir beskjed til arbeidsplassen, pensjonistklubben, idrettsforeningen, bridgelaget, andre klubber eller foreninger som avdøde var medlem i... og også til ulike vennegrupper.

Det er best å være ferdig med dette to-tre dager før begravelsen, slik at folk har mulighet for å endre planer så de kan delta.

Visning / syning

2009-10-25T18:52:00.007+01:00

Noen vil kanskje se den døde. Det kan være fint med en siste stund sammen for de som kanskje ikke rakk frem i tide før dødsfallet. Sykehuset, sykehjemmet eller begravelsesbyrået kan bistå med en visning etter at avdøde er stelt. Eventuelt kan man ha åpen kiste i kapellet eller et siderom i kirken / begravelseslokalet. Det er også mulig å ha avdøde hjemme en stund.

Du kan få spørsmål om du ønsker at han/hun skal ligge i en seng eller i en kiste.

Du kan få spørsmål om du ønsker at avdøde skal være kledd i likskjorte (som skaffes av de som steller) eller i egne klær (som dere selv må levere).

Hvis dødsfallet ikke har medført større skader på avdøde, vil han/hun se fredelig og litt voks-aktig ut. Det er ikke skummelt for barn å delta. Rommet er lyst og ryddig og det er ofte tent stearinlys.

Man kan trygt berøre avdøde (klappe på kinnet eller lignende).

Begravelsesbyråets oppgaver

2009-10-25T18:52:00.006+01:00

Begravelsesbyråer har døgnvakt. Dvs man kan ringe når som helst. Ta helst kontakt med dem samme dag eller dagen etter dødsfallet. De vil komme til et møte med en eller flere av de etterlatte. Dere bestemmer selv hvor mange som skal delta på dette møtet.

Begravelsesbyrået kan hjelpe med svært mye: Kontakt med sykehus/sykehjem, evt visning, kontakt med kirke/samfunn, kontakt med prest/seremonimester, kiste, annonse, program, takkekort, blomster, forslag til sanger, musikere, etc. Byrået vil legge frem en brosjyre eller lignende, hvor man kan se alt de har å tilby.

Byråene gjør en svært viktig jobb, men her er to advarsler:

1. Det koster ganske mye å arrangere en begravelse. De fleste byråer har en grunnpris/pakkepris, og vil vise hva det koster å kjøpe noe ekstra ift denne. Merk: Denne prisen kommer gjerne frem litt sent i prosessen, og mange ønsker ikke å fremstå som gjerrige i en slik situasjon. Dermed kan den endelige regningen bli mye dyrere enn man kanskje har råd til. Slik behøver det ikke være.

Det er helt greit å be om priser underveis. Det er også helt greit å velge løsninger som ikke er øverst på prislisten.

2. Byråene gjør dette hele tiden. De har sine faste løsninger, som de synes er greie og praktiske. Det er lett å bli "presset" til å ta en standard-løsning, for så å angre etterpå. Man er nedbrutt og under tidspress og da er det enkelt å høre på fagfolkene.

Det er helt greit å be om alternative løsninger. Det er ingen orgel-plikt i Norge, og det er ikke påbudt å følge standard-oppsettet for seremonien.

Snakk med hverandre om hvordan dere ønsker begravelsen/seremonien. Skriv det gjerne ned på en tydelig måte og gi det til byrårepresentanten, så det ikke er noen tvil.

Se ellers øvrige punkt om dette.

Samtale med prest e.a

2009-10-25T18:51:00.012+01:00

Dersom dere ønsker en seremoni arrangert av et tros- eller livssynssamfunn (kirken e.a) vil dere ha nytte av en samtale med representant for disse. Ved en kirkelig begravelse vil dere snakke med presten.

Noen kjenner presten/representanten. Ofte er det likevel slik at det er en ukjent person.

Mange prester vil tilby å komme hjem til familien. Det kan være en god løsning. Det føles ofte tryggere å være sammen hjemme hos en selv, evt i avdødes hjem. Presten/representanten kan kanskje også få en bedre følelse med familien og forholdene rundt avdøde ved å komme på hjemmebesøk. Men man står fritt til å møte opp på et kontor isteden, hvis det føles riktigere.

Presten/representanten vil ønske å snakke om avdøde, litt om familieforholdene, og diskutere selve seremonien. Dere må fastsette dato og gå gjennom en mengde beslutninger:
Musikk, taler, rekkefølge, eventuelle religiøse tekster og salmer, og alt det praktiske.

Siden presten/representanten gjør dette ganske ofte, og de har en hel del faste ritualer og rutiner, kan man oppleve at de legger ganske sterke føringer for hvordan seremonien skal gjennomføres. Det er derfor veldig viktig at familie (eller andre som skal ordne begravelse/seremoni) diskuterer alt sammen grundig på forhånd. Jo mer dere har besluttet, jo enklere blir det å få det som dere ønsker.

Presten/representanten bør først av alt spørre dere hvordan han/hun skal referere til avdøde i møtet med dere. Mange blir ukomfortable hvis en fremmed prest omtaler avdøde som "mor" eller "Anna" (eller fru Johnsen, for den saks skyld) uten videre. Hvis presten bruker en omtaleform som dere ikke liker, er det helt ok å si ifra ("vi sier 'mor' men vi vil helst at du sier 'Anna', siden du ikke kjente henne").

På forhånd er det lurt å skrive en liste over det man har bestemt seg for. Se også "Seremonien".
Det er selvsagt mulig å få en ny samtale hvis dere etterpå ikke er tilfredse med den første.

Sørg for å få telefonnummeret til prest/representant før dere skilles ad.

Valg av kirke / samfunn

2009-10-25T18:51:00.011+01:00

Tro / livssynssamfunn
Man står fritt mht om det skal være en religiøs seremoni eller ikke. Begravelsebyrået hjelper til med å kontakte riktig menighet/livssynssamfunn hvis man selv ikke kjenner disse.

Sted
Hvis dere ønsker en bestemt kirke eller annet lokale for seremonien, kan dere be om det.

Dersom dere ønsker å begrave avdøde utenfor bostedskommunen, må dere søke om dette. Det kan bety at dere må betale noe mer for kostnadene ved begravelsen.

Program / sanghefte

2009-10-25T18:51:00.010+01:00

Hvis dere ønsker det, kan dere lage et program / sanghefte til seremonien. Begravelsesbyrået lager dette (mot betaling) eller dere kan lage det selv.

Byrået vil tilby programhefter av ulike design og på forskjellig papir. De har forslag med og uten farger, med og uten pynt (kors, fugler, blomster, hjerter, natur...), ulike skrifttyper, ulike format.

Det kan føles ganske overveldende å skulle bestemme alt dette så fort. Samtidig har dere kort tid pga trykketiden. Det er derfor lett å la seg styre av byrået. Det er selvsagt helt ok, men man står ganske fritt til å utforme heftet etter eget hjerte.

Man kan ha bilde av avdøde i programheftet. Det er også helt i orden å ha andre bilder hvis dere føler det er riktig. Man kan evt ha en kort tekst: et ordspråk, et dikt, et lite minneord.

Det vanligste er å ha programmet (hva som skal skje under seremonien) på én side i programmet, og sangtekster på en eller flere sider. Men her står man altså ganske fritt.

Sørg for å få se korrektur før heftet går i trykken, så dere unngår feil.

Husk å avtale hvor/når heftet skal hentes eller leveres.
Det kan være klokt å utpeke noen til å dele ut heftet ved inngangen til seremonien. Barn, ungdom og unge voksne gjør gjerne denne oppgaven.

Dødsannonser

2009-10-25T18:51:00.008+01:00

Hvis du benytter et begravelsesbyrå, vil de hjelpe til med dødsannonsen.

Merk: Du er ikke nødt til å annonsere. Man kan be om en enkel linje-oppføring i avisen, evt droppe det helt hvis man ønsker det. Linje-oppføringer står gjerne under "Dødsfall" og er vanligere i noen aviser enn i andre. Alle aviser vil likevel akseptere en slik oppføring.

Du kan annonsere i flere aviser, og du kan annonsere flere ganger i samme avis.

Noen aviser aksepterer fotografi av avdøde i annonsen. Spør byrået hvis du ønsker dette.

Annonsen koster penger. Du betaler pr millimeter (høyere annonse er altså dyrere).

Byrået hjelper til med å huske alle familieforholdene (svoger/oldebarn etc). De foreslår formuleringer og oppsett. Du står likevel ganske fritt til å velge både ordlyd og oppstilling selv. Byrået vil også foreslå små vers og annet til å sette i annonsen. Du behøver ikke benytte disse, du kan gjerne velge egne ord, eller la være.

Avisene forbeholder seg retten til å nekte formuleringer som de finner upassende.

Minneord / nekrolog

2009-10-25T18:50:00.009+01:00

Avisene har ulik praksis når det gjelder nekrolog/minneord. Noen aksepterer bare nekrologer fra innsendere som ikke er i nær familie med avdøde. Andre har ikke slike regler. Noen ønsker innsending direkte på nettet eller via epost. Alle har lengdebegrensning. Sjekk lokale regler hvis dere ønsker å sende inn minneord. Snakk gjerne med noen som kan tenkes å skrive noen ord.
Det kan være fornuftig å be om å få se gjennom minneordene før de sendes inn, det kan lett snike seg inn feil eller misforståelser hvis det skrives av noen utenfor familien.

Blomster

2009-10-25T18:50:00.008+01:00

Blomsterforretningene har et stort utvalg i kranser, båredekorasjoner, oppsatser og buketter. De kan også bestilles pr telefon og over internett. Store kranser og kistedekorasjoner bør bestilles så snart som mulig, helst tre dager før seremonien. Men de fleste forretninger rekker å levere oppsatser og buketter hvis de får beskjed før 12 dagen før seremonien.

Begravelsesblomster er gjennomgående kostbare, fra noen hundre kroner for en bukett, via 1.000-2.000 kr for en krans, til opptil ca 5.000 kr for en kistedekorasjon. Det er lov å spørre om pris og eventuelt be om en enklere løsning.

Familiemedlemmer går gjerne sammen om en krans. Arbeidskolleger og klubber/foreninger likeså. Enkeltindivider og andre smågrupperinger sender gjerne bukett.

Blomster til hjemmet
Hvis det står i dødsannonsen at man ikke ønsker blomster hjem, bør det respekteres.

Samtidig må man akseptere at noen ikke har sett annonsen, bare fått beskjed, og dermed sender blomster. Og noen har en så sterk trang til å gi noe til familien at de også sender blomster hjem. Det skal man bare takke for.

Blomster i kirken/lokalet
De som er ansvarlige for begravelsen har rett til å bestemme over blomstene. Noen ønsker ikke blomster sendt til kirken. Det skal man respektere.

Noen velger å ikke ha blomster fremme i kirken/lokalet. Hvis man forventer veldig mye eller nokså lite blomster kan det være greit å ikke ha dem fremme. Det er helt opp til de ansvarlige.

Hvis byrå/kirke ikke får noen spesiell beskjed, vil de gjøre det slik de pleier. Det betyr en symmetrisk fremsetting av buketter i vaser, kranser på gulvet og rundt kisten, og andre blomster lagt på rad på gulvet nedover midtgangen (hvis det er en midtgang).

Blomster på kisten
Blomsterbutikkene lager egne kistedekorasjoner. Disse er ganske store. Det vanligste er én kistedekorasjon oppå kisten. Men det er plass til to større dekorasjoner på en voksen kiste. Man kan også feste en dekorasjon (f.eks et hjerte) på enden av kisten.

I noen tradisjoner kommer familien, evt både familie og venner, opp og legger små buketter eller enkeltblomster på kisten i løpet av seremonien. Disse blomstene kan gjerne være plukket i egen hage, og har som regel ingen innpakning eller vann. De kalles ofte for 'håndblomster'. Hvis dette skal inngå i seremonien, må det selvsagt avtales med byrå/prest/representant på forhånd. I tillegg bør man jo informere familie og venner om at det vil være en slik seremoni, hvis tanken er at disse skal ha med seg blomster og delta.

Utgang
Hvis man skal bære ut kisten til slutt i seremonien, må evt blomster på gulvet flyttes til side. Dette ordner som regel byrået.

Hvis man ønsker at familie og/eller venner skal bære blomster med seg ut av kisten, bør dette avtales på forhånd, så de vet hva som forventes. Det er ikke nøye hvem som tar hvilke blomster!

Hvis kisten skal senkes i graven, bærer man blomstene helt frem, og legger dem på jordhaugen. Hvis kisten bare skal bæres ut i bilen (f.eks for kremering eller begravelse et annet sted), følger blomstene med i bilen. Byrået tar seg av dem videre.
Hvis det er en kremering, vil byrået se til håndteringen av blomstene.

Ta med blomster?
Det er ingen regel som sier at blomstene må bli med til graven. Hvis familien ønsker å ta med seg vakre blomsterbuketter og oppsatser videre, til en minnestund eller til hjemmene, er det helt i orden.

Hvis bukettene skal tas vare på, bør de fraktes hjem straks etter seremonien, så de kan komme i vann. Det er trist å se visne blomster neste dag. Ofte skal man til en minnestund etterpå. Det er lurt å utnevne noen som kjører blomstene hjemom mens alle reiser til minnestunden. Hvis man ønsker dette, og tror det kommer mye blomster, er det lurt å fylle litt vann i bunnen av badekaret på forhånd. Da kan blomsterbukettene bare settes i badekaret i full fart, så den som kjører dem hjem, kommer seg videre til minnestunden. Så kan man ordne med vaser senere.

Kransene skal følge kisten til graven.

Liste over givere
Hvis man bruker et begravelsesbyrå, vil de samle sammen kort fra buketter og kranser. Disse får man etter seremonien.

Velg gjerne ut en skål eller lignende hjemme, og legg kort og hilsener i denne såsnart dere har dem i hus. Ellers forsvinner de lett. Dette er fint å ha hvis man skal sende takkekort senere.

Takkekort

2009-10-25T18:50:00.006+01:00

Takkekort kan evt bestilles via begravelsesbyrå/trykkeri som eventuelt har trykket program/sanghefte til seremonien. Spør gjerne om pris.

Uken etter seremonien teller dere opp hvor mange dere ønsker å sende takkekort til (hvis dere vil gjøre dette). Det tar 2-3 dager å få korten trykket.

Det går selvfølgelig fint å bruke vanlige brevark/kort isteden.

Se også "Sende takkekort".

Seremonien

2009-10-25T18:49:00.012+01:00

Her er noe av det man må bestemme seg for:

Musikkønsker (valg av sanger, melodier; solister, kor, organist, evt CD; vil dere ha religiøse sanger eller helt annen musikk; skal kanskje noen i familien synge?)
Taler (av familie, venner, prest?)
Skal det skje noe spesielt (lysbilder, prosesjon, lystenning, blomsterpålegging?)
Skal det være blomster i kirken? i så fall hvor?
Skal kranser legges på kisten under seremonien, og i så fall av hvem
Rekkefølge
Skal det være program/sanghefte, hvem som skal evt dele ut dette
Skal kisten bæres ut eller bli stående
Hvem skal evt bære kisten, og hvor skal de stå
Skal man bære ut blomstene etter kisten
Hva skal evt skje ute ved graven (nedsenking, tale, sang, blomsternedlegging?)
Hvis prest/representant skal tale om avdøde, bør vedkommende også få endel konkret informasjon. Tenk gjennom hva dere ønsker skal bli sagt fra talerstolen. Dere kan også velge å la et familiemedlem eller en venn om å gjøre dette.

En merknad til bæring av kisten: Det er mest vekt i hodeenden av kisten. Det kan være svært tungt å bære der. Derfor bør helst voksne menn ta plass bakerst ved kisten, mens kvinner og unge mennesker går forrest.

Minnesammenkomst

2009-10-25T18:49:00.011+01:00

Det kan være godt å møtes etter seremonien.

Hvem skal delta
De etterlatte bestemmer selv hvor mange som skal delta. Mange steder er det likevel lokalt innarbeidede 'regler' for hvem som skal være med på en minnestund. Snakk gjerne med andre i lokalmiljøet om hva som er vanlig, hvis du ikke har vært med på begravelser der på en stund.

Hvis man skal ha servering under minnestunden, er det svært praktisk å telle opp deltakerne på forhånd. Be noen i familien om å ringe rundt og invitere. Mange tror at "alle vet jo at de skal komme", mens mange slektninger kanskje ikke tror de kan komme hvis de ikke er spurt på forhånd. Slikt kan det bli triste gnisninger av. Sørg derfor for at folk blir invitert og at de svarer.

Hvis avdøde hadde stor omgangskrets og seremonien er annonsert, må du regne med at noen av de fremmøtte vil forvente å bli invitert med til minnestunden. Ta derfor høyde for at dere kan bli noen flere enn du har fått bekreftet.

Annonsering
Hvis man ikke skal ha minnestund, eller ønsker å begrense deltakelsen til de som er invitert på forhånd, kan man gjerne skrive noe om dette i dødsannonsen. "Seremonien avsluttes ved graven" eller lignende er helt akseptabelt.

Hvor skal det foregå
Minnestund er oftest hjemme hos familien eller i et forsamlingslokale/spisested. Men det er ingen regler som sier at det må være slik; man står fritt til å arrangere minnestunden der man ønsker det.

Det er ikke enkelt å arrangere noe på så kort tid. Det enkleste er å benytte et sted eller en arrangør som gjør dette regelmessig. Det betyr gjerne en restaurant eller et forsamlingshus/bedehus, klubblokaler eller lignende. Disse har ofte kontakt med cateringfirma som kan sørge for mat og drikke. Spør gjerne om pris før dere avtaler. Restauranter tar som regel betalt per person. Hvis dere benytter andre lokaler, bør dere be om pris inklusive rengjøring etc.

Man kan gjerne arrangere minnestund hjemme. Det kan være lurt å få hjelp til dekking, servering og rydding. Det er kanskje noen ungdommer i nabolaget eller ute i slekten som vil ta et slikt oppdrag for litt lønn.

Husk duker, lys og servietter.

Servering
Det er ingen regler for hva som skal serveres. Hvis antallet deltakere er usikkert på forhånd, er det også vanskelig å beregne mengdene. Husk at folk kommer ikke først og fremst for å spise. Det er ingen katastrofe om det er litt lite (eller mye) mat.

Det vanligste er smørbrød og kake, men man kan svært gjerne velge annerledes. En suppe eller en annen enkel varmrett, buffet, eller noe som avdøde likte godt? Eller bare kake.

Man står også fritt til å servere øl eller vin til minnestunden, hvis det føles riktig.

Ofte vil slektninger av avdøde ønske å ta med kaker til minnestunden. Det er en hyggelig gest og alltid akseptabelt. Gi beskjed til stedet hvor minnestunden skal arrangeres hvis dere har med egne kaker, så ordner de med tallerkener og bestikk.

Hvis minnestunden arrangeres hjemme kan man bestille mat utenfra, eller lage den selv. Man kan også be slektninger om å bidra.

Taler
Avtal gjerne med noen på forhånd at de holder en minnetale.

Men man bør også tillate at deltakerne sier noen ord uten at det er varslet. Mange kan føle trang til å dele sine tanker og minner om avdøde.

Klær

2009-10-25T18:49:00.010+01:00

Byrået kan sørge for liksvøp, eller avdøde kan bli begravet i egne klær. Liksvøpet er et enkelt og pent hvitt antrekk. Hvis man velger avdødes egne klær, skal man være oppmerksom på at det er regler rundt dette. Alt man legger i graven skal være nedbrytbart.

Det er ikke tillatt å la avdøde ha på seg armbåndsur, smykker eller lignende. Man kan derimot be om at brev og mindre gjenstander får bli med i kisten. Mange barn vil gjerne legge et lite kosedyr eller lignende i en kjær slektnings kiste. Snakk med begravelsesbyrået om dette.

Klær i begravelsen
Man behøver ikke være sortkledd, men pene mørke klær er vanlig. Husk å finne frem og gjøre klar antrekk og sko for hele familien minst en dag før begravelsen. Det blir veldig mye stress å skulle ordne det samme formiddag.

Om klær i annonsen
Noen ganger ser man i dødsannonsen tekster som f.eks "kom gjerne i lyse klær". Dette går helt fint, hvis man har slike ønsker.

Begravelse eller kremasjon

2009-10-25T18:49:00.008+01:00

Tidsfrister
Enten man velger gravlegging eller kremasjon skal det skje innen åtte dager etter dødsfallet.
Hvis man velger kremasjon, skal urnenedsettelsen foregå innen 6 måneder etter dødsfallet.

Rett til å velge
Den som har fylt 15 år, kan selv bestemme om han/hun ønsker kremasjon. Det må gjøres skriftlig. I så fall skal det respekteres.
Hvis det ikke finnes noen slik erklæring, bestemmer de etterlatte (se "Hvem sørger for begravelsen"). Men hvis man vet at kremasjon var i strid med avdødes religiøse overbevisning eller ønske, skal man ikke velge kremasjon.

Kremasjon skal skje i godkjent krematorium og senest 8 dager etter dødsfallet.

Begravelsesbyrået vil spørre om hva man ønsker.
Alternativt (hvis man ikke bruker byrå) må begjæring om kremasjon fremsettes av den som sørger for gravferd. Denne må også fremlegge legeerklæring om dødsfallet. Minst 3 (arbeids)dager før kremasjonen skal finne sted, skal krematoriet varsle politiet på dødsstedet om slik begjæring (i tilfelle politiet har grunner til å utsette en kremasjon).

Alternativt gravsted?
Når særlige grunner foreligger, kan fylkesmannen gi tillatelse til at private får anlegge gravplass på egnet sted for nedsetting av askeurne. Fylkesmannen kan sette vilkår for tillatelsen.
Du kommer ikke til å få tillatelse til å sette urnen på peishyllen eller grave den ned i rosebedet.

Spre asken?
Det er avdødes ønsker som teller. Fylkesmannen kan etter søknad fra person som har fylt 15 år, gi tillatelse til at asken blir spredt for vinden. Tillatelse kan også gis hvis det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning. For eksempel hvis man kan vise til at avdøde uttrykte dette klart og tydelig foran familie, helsepersonell eller lignende.

Fylkesmannen kan sette vilkår for tillatelsen. I praksis betyr det som regel at man bare får spre asken i øde områder, over vann, skog eller vidde. Det blir ikke gitt tillatelse til å spre aske i små ferskvann eller elver, heller ikke på steder med mye småbåttrafikk eller strender. Spredning nær bebyggelse, feks ved egen hytte, er ikke tillatt.

Ved askespredning kan man ikke kreve kirkelig medvirkning, men det er lov å spørre presten hvis man har et slikt ønske. Man kan avholde Humanistisk gravferd ved askespredning.

Bekreftelse
Noen fylkesmenn krever at man etter spredningen sender inn en erklæring fra to vitner om at spredningen har skjedd i henhold til tillatelsen, og at den tomme urnen blir innlevert til krematoriet eller til kirkegårdsmyndighetene. Praksis varierer fra sted til sted.

Gravsted og evt urnenedleggelse

2009-10-25T18:49:00.007+01:00

Man har rett til gravsted i kommunen hvor avdøde bodde. Ved søknad kan man få gravsted i en annen kommune isteden, for eksempel der hvor familien bor.
Dette er regulert i Gravferdsloven: http://www.lovdata.no/all/hl-19960607-032.html

..her kommer mer...

Skifteretten må kontaktes

2009-10-25T18:48:00.014+01:00

Det haster å kontakte skifteretten etter et dødsfall. Dersom noen skal sitte i uskiftet bo, må man få uskifteattest for å kunne håndtere en mengde formaliteter (banken, forsikringsselskap, evt salg av bil...). Denne kan man hente ved skifteretten såsnart dødsattesten foreligger.

Sørg for å få 6-10 eksemplar av uskifteattesten, mange instanser ber om å få en original.

Fullmakter

2009-10-25T18:48:00.013+01:00

Den som skal håndtere formelle saker som vedrører eiendom, salg av bil/båt, bankkonti, skattemessige forhold, forsikring og lignende må ha fullmakt fra eventuelle andre etterlatte. Den som sitter i uskiftet bo, kan skrive fullmakt alene (f.eks kan en enke gi fullmakt til sin datter, eller lignende). Hvis boet skal skiftes, bør fullmakter signeres av alle involverte.
Uansett er det klokt å informere alle arvinger underveis før man får eller benytter seg av fullmakter.

Fullmakter skal følges av godkjent kopi av legitimasjon. Pluss skifte/uskifteattest.

Fullmakter kan med fordel være detaljerte og tidsbegrensede (for eksempel "håndtere skattemessige forhold frem til juni" eller "selge bil med reg.nr...."). Da er det minimal risiko for at enkeltindivider og -arvinger lar seg friste til å utnytte mulighetene som ligger i en fullmakt, eller for at de blir mistenkt for å gjøre noe slikt.

Det kan være fornuftig å informere familien om de fullmakter som skrives, så ingen blir mistenksomme. Slik blir det mindre risiko for konflikter.

Sende takkekort

2009-10-25T18:48:00.012+01:00

Hvem sendte blomster?
Hvis man benytter et begravelsesbyrå, vil de samle inn alle kortene som følger med blomster og kranser. Disse får de etterlatte etterpå. Legg dem et trygt sted (en skål i stuen) sammen med kortene fra blomster som kommer hjem, kondolansebrev og andre oppmerksomheter fra venner og kjente.

Når man har oversikten over hvor mange hilsener som er kommet, kan man enten bestille ferdige spesiallagede kort via begravelsesbyrået eller et trykkeri, eller man kan bare kjøpe enkle kort selv i en butikk.

Husk å spørre hele familien hvor mange kort de vil sende. Det kan ha kommet hilsener til flere familiemedlemmer og det kan være leit hvis ikke alle får anledning til å sende samme kort.

Hvis man får laget kortene, må man ta stilling til papir, illustrasjoner/pynt og tekst. Byrå/trykkeri kan gi forslag. Det er vanlig å få trykket noe slikt: "Med takk for all vennlig medfølelse i anledning XX XXX død. For familien, "
Men man står selvfølgelig helt fritt til å formulere seg.

Det kan være fint å sette seg ned og gå gjennom hilsener og blomsterkort, og så sende noen takkeord til hver enkelt. Hvis du ikke har adressene til alle, og du ikke har lett for å finne dem selv, spør noen du kjenner som har internett og printer. De fleste vil være glade for å kunne hjelpe til.

Skifte vs uskiftet bo

2009-10-25T18:48:00.011+01:00

Dette er kopiert fra Vi over 60:

"Jeg vil i det følgende gjennom forskjellige alternativer:

1: Felleseie og kun felles barn
Kari og Per er ektefeller og har formuesordningen felleseie. De har tre felles barn. Per dør i en alder av 70 år etter å ha vært en tid på pleiehjem. Da ektefellene ikke har særeie og Per ikke har særkullsbarn, kan Kari velge om hun vil sitte i uskiftet bo eller skifte boet. Hun velger uskifte. For å få utstedt uskifteattest må hun sende en begjæring om dette skifteretten (tingretten). Svært ofte vil begravelsesbyrået hjelpe til med utfylling av dette dokumentet. Kari vil da motta en uskifteattest fra skifteretten (tingretten) innen kort tid etter at begjæringen er sendt inn.

Når Kari får utstedt en uskifteattest, disponerer hun fritt over uskifteboets midler med unntak av de begrensningene som fremgår av Arveloven. Kari kan nå få overført hele boligen i sitt navn, hun kan også selge boligen og kjøpe seg en mindre leilighet. Hun må også bruke uskifteattesten til å avslutte avdøde ektefelles bankkonti og overføre alle midlene i hans navn til seg. Videre må hun sende uskifteattesten til de forsikringsselskaper avdøde var knyttet til for å få utbetalt eventuelle forsikringer.

2: Felleseie uten barn
Marte og Tor har formuesordningen felleseie. De har ikke barn. De ønsker at det de etterlater seg skal gå til organisasjoner. De har derfor skrevet et gjensidig testament hvor lengstlevende først arver alt etter førstavdøde med fri rådighet over alle verdier, og at organisasjonene skal arve det hele når lengstlevende dør. Marte og Tor er glade i å reise. På en av reisene blir Marte plutselig syk og dør.

Tor sitter hjelpeløs igjen i utlandet. Heldigvis er reisen deres knyttet til et reiseselskap. Han får hjelp til det praktiske av reiseleder, som også hjelper til med å ta kontakt med forsikringsselskapet. Reiseforsikringen dekker det meste og Tor synes han får den hjelpen han trenger. I dette tilfelle blir belastningen ekstra stor for Tor, som blir stående ansvarlig for både å få sendt kisten hjem, ordne med begravelse og andre praktiske ting.

Tor, som er enearving etter testament, får i dette tilfelle utstedt en skifteattest hvor det fremgår at han arver alt etter Marte. Med hjelp av skifteattesten kan han overføre alle Martes eiendeler til seg, for så å kunne disponere over alle verdier så lenge han lever. Om Tor også kan skrive et nytt testament og endre bestemmelsene i det gjensidige testamentet, er avhengig av hva partene skrev i det første testamentet sitt.

3: Særeie med både felles og særkullsbarn
Simen og Sonja har også et langt ekteskap bak seg. Simen har særkullsbarn fra tidligere ekteskap. De har tre felles barn. Sonja har ingen særkullsbarn. Simen arvet en bedrift etter sin far. Bedriften er Simens særeie etter pålegg fra foreldrene. Da Sonja arvet sine foreldre, inngikk ektefellene en ektepakt hvor det fremgår at all arv hun har mottatt etter sine foreldre skulle være hennes særeie.

Simen ønsker at hans eldste sønn skal overta bedriften når han går bort. Samtidig ønsker han å sikre Sonja. Hun skal kunne sitte med den felles boligeiendommen så lenge hun lever. De tar kontakt med advokat for å få opprettet de nødvendige dokumentene som gjør at sønnen overtar bedriften når Simen dør og at Sonja kan sitte i uskiftet bo med både felleseiet og sitt særeie. Skulle Simen falle fra før Sonja, må hun sende inn Begjæring om uskifte til skifteretten (tingretten). I dette tilfellet må det føres opp hvilke verdier som er felleseie og hvilke som er Sonjas særeie. Simen har intet særeie som Sonja skal sitte i uskiftet bo med. Hun og arvingene må bli enige om hvilke forholdstall som skal settes når det gjelder felleseiemidler og Sonjas særeiemidler. Dette må de bli enige om og undertegne på i begjæringen til skifteretten (tingretten).

4: Felleseie og ingen felles barn
Tom og Trine har begge vært gift tidligere. Begge har særkullsbarn og formuesordningen felleseie. Etter at de begge er gått av med pensjon, begynner Trine å tenke hvilken økonomisk situasjon hun vil få hvis mannen hennes skulle falle fra.

Tom og Trine begynner å diskutere situasjonen og finner ut at Trine med sin pensjon ikke vil ha muligheter for å kunne overta leiligheten og utbetale Toms barn den arven de skal ha etter sin far. De tar derfor kontakt med særkullsbarna og får til en løsning som gjør at særkullsbarna undertegner på en erklæring hvor gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo.

Tom dør før Trine. Trine tar da kontakt med en lokal advokat for å få en orientering om hva hun skal gjøre i denne situasjonen. Det er gått mange år siden de skrev avtale med særkullsbarna.

Skiftet eller uskiftet bo for Trine.
Formuessituasjonen for Trine og Tom er litt annerledes når Tom går bort, men hun ønsker fremdeles å sitte i uskiftet bo. Hun må da sende inn begjæring om uskifte til skifteretten (tingretten) – og vedlegger særkullsbarnas samtykke. Skifteretten (tingretten) vil i dette tilfelle utstede en uskifteattest til Trine.

Hvis Trine ikke skulle ønske å sitte i uskiftet bo fordi formuessituasjonen har endret seg siden testamentet ble skrevet, kan hun velge å skifte boet. I så fall må både hun og Toms særkullsbarn undertegne på en begjæring om privat skifte. Denne skal sendes skifteretten (tingretten) og de vil da få tilsendt en skifteattest Av skifteattesten fremgår det hvem som er arvinger. Hvis det ikke står noe annet i testamentet, vil Trine ha rett til arv med en fjerdepart av det Tom etterlater seg.

NB!
I de tilfeller hvor boet skiftes skal det sendes melding til Skattefogden. Skattefogden beregner arveavgiften. Gjenlevende ektefelle skal ikke betale arveavgift, men vær oppmerksom på at den verdien som settes på boligen hvis denne arves, vil være inngangsverdien ved et senere salg. Hvis man ikke oppfyller lovens krav til eier- og botid, kan det bli skatt på eventuell gevinst ved et senere salg."

Gravsten og midlertidig støtte

2009-10-25T18:48:00.009+01:00

En gravsten kan tidligst settes opp noen måneder etter begravelse av en kiste. Etter en urnenedsettelse må man vente 1-2 måneder. Dette fordi jorden synker med tiden, og gravstenen settes opp først når jorden er fast og stabil.

Ved begravelsen/urnenedsettelsen settes det ned et skilt med navn på avdøde. Dette kan ha form som et kors, eller det kan ha en annen form. Spør begravelsesbyrået om hvilke muligheter de har.

...her kommer det mer om gravstener...

Gå gjennom arkiver

2009-10-25T18:47:00.009+01:00

Rett etter dødsfallet kan det være bra å se gjennom avtalebøker, oppslagstavler, huskelapper og lignende. Dette kan være hjelpsomt med tanke på hvem som bør orienteres om dødsfallet, både for å kansellere avtaler og for å gi folk anledning til å delta i en evt begravelse.

Ikke kast papirene til avdøde før noen har gått grundig gjennom dem. Her kan være informasjon om eiendom, forsikringspoliser, aksjer og andre ting av verdi. Hos noen kanskje også opplysninger om ukjente familieforhold. Se også etter testamente.

Ta vare på selvangivelser, alle skjøter / poliser / eiendomsbevis, helst også kvitteringer fra de siste årene.

Evt jobbrelaterte papirer bør overlates arbeidsgiver.

Folkeregister og dødsattest

2009-10-25T18:47:00.008+01:00

Dødsattest skrives ut av lege eller sykehus. Kopier av dødsattesten vil man senere kunne få hos tingretten eller lensmannen. Dødsattesten er bl.a. nødvendig når man skal ha utbetalt livsforsikringer, og for å få uskifteattest.

Folkeregisteret får automatisk melding når noen dør. Man behøver altså ikke gi beskjed.

Banken

2009-10-25T18:47:00.007+01:00

Finn ut hvilken bank avdøde brukte. Hvis du ikke vet det, finner du kanskje kontoutskrifter, betalte regninger eller lignende. Det står også i selvangivelsespapirene. Husk det kan være flere banker.

Ring banken og avtal tid med en kunderådgiver så snart du orker. Spør om kontoer, bankboks, lån, aksjefond, forsikringer og annet som kan være av betydning.

Banken er vant med dette. De har rutiner for hvordan de håndterer situasjonen.

Ta med legitimasjon og skifte/uskifte-attest.

NAV og gravferdsstønad

2009-10-25T18:46:00.010+01:00

Trygdekontor / NAV får automatisk beskjed når noen dør. Man behøver altså ikke melde fra til disse.

Gravferdstønad
Man kan søke NAV om økonomisk støtte til gravferd (og evt båretransport). Se
http://www.nav.no/page?id=326

Stønaden er behovsprøvet. Skjema får man hos NAV eller på nettsidene deres. Her er det også en veiledning.

Pr årsskiftet 2009/10 var gravferdsstønaden begrenset oppad til 18.744 kroner for å dekke "faktiske og nødvendige utgifter" til selve gravferden.

"Når avdøde var over 18 år blir tillegget avkortet mot formue og tjenestepensjon som blir utbetalt til avdøde for måneden etter dødsfallet, samt forsikringsbeløp og lignende som blir utbetalt som følge av dødsfallet.

Når avdøde var under 18 år blir det gitt en uavkortet gravferdsstønad med opptil 18 744 kroner til dekning av utgifter til gravferden.

Båretransport

Når et medlem i folketrygden dør i Norge og båren med den avdøde må transporteres over en strekning som er lengre enn 20 km, blir nødvendige utgifter til transport (ut over en egenandel på 1 874 kroner) dekket til nærmeste naturlige gravplass i forhold til det stedet avdøde var bosatt.

Det gjelder særlige regler når dødsfallet skjer utenfor Norge. Det er også særlige regler når dødsfallet skyldes yrkesskade.

Hvordan søker du?

Søknadsblanketten innholder en orientering og veiledning. Det er viktig at du leser dette før du fyller den ut. Blanketten leveres i utfylt stand til NAV lokalt. Ønsker du bistand kan du kontakte ditt lokale NAV-kontor."

Avlyse avtaler og si fra til forbindelser

2009-10-25T18:46:00.008+01:00

Det er ikke påkrevet å avlyse avdødes avtaler.
Og det er tunge telefoner å ta. Men det er en fin gest å gjøre dette på vegne av avdøde.

Gå gjerne gjennom avtaleboken, enten den er i papir eller i elektronisk format på jobb eller hjemme. Se gjennom oppslagstavler, lapper og huskelister.

Det kan være tannlege, kiropraktor, lege, frisør, advokat, revisor, klubber og foreninger, håndverkere, leveranser av bestilte varer, og mange andre ting. Hvis det bare står 'frisør' og du ikke vet hvilken frisør det gjelder, har du selvsagt ingen plikt til å streve med å finne det ut. Men hvis du vet hvem det er, er det fint om du eller noen andre ringer og gir beskjed. Det kan føles godt å gjøre denne siste tjenesten for den avdøde.

Husk at mange kanskje vil ønske å møte opp i begravelsen eller sende blomster. De vil bli lei seg hvis de oppdager dødsfallet først senere. Det er bra å hjelpe folk. Sørg derfor helst for at noen gir beskjed til arbeidsplassen, pensjonistklubben, idrettsforeningen, bridgelaget, andre klubber eller foreninger som avdøde var medlem i... og også til ulike vennegrupper.

Arbeidsplassen får ta ansvar for å rydde opp i forretningsmessige avtaler.

Forsikringspoliser

2009-10-25T18:46:00.006+01:00

Livs- og pensjonsforsikringer ordnes som regel automatisk, dvs det kommer brev hjem til de etterlatte en tid etter dødsfallet.

Det er likevel fornuftig å gå nøye gjennom papirene til avdøde for å sjekke om det foreligger noe fra utenlandske eller private forsikringsselskap. Du kan gjerne ringe til livs- og pensjonsselskapene for å forsikre deg om at de kjenner til dødsfallet og ivaretar de etterlattes rettigheter.

Hus- og innboforsikring, bilforsikring og lignende må ivaretas. Noe skal sies opp, noe skal overføres til andre, noe skal videreføres. Dette bør gjøres raskt, ikke minst fordi kostnadene løper videre så lenge man ikke har ryddet opp i dette. Regninger må betales. Ring gjerne selskapene.

Posten

2009-10-25T18:46:00.005+01:00

Hvis avdøde bodde alene, bør posten omadresseres til noen som kan håndtere praktiske ting. Kanskje også hvis enken/enkemannen ikke selv er i stand til å håndtere alt den første tiden.

Gå på postkontoret og snakk med en ansatt. De er vant med dette og har rutiner for å ta seg av situasjonen.

Ta med legitimasjon og skifte/uskifte-attest.

Medlemsskap og abonnement

2009-10-25T18:45:00.013+01:00

Gå gjennom arkiver, betalte regninger og bankutskrifter for å finne faste utbetalinger. Banken kan også hjelpe til med dette.
Se etter medlemskort i lommeboken og vesken.
Kikk i blad- og avishauger for å finne abonnement.

F.eks: Treningssenter, golfklubb, idrettslag, aviser, ukeblader, fagblader, fadderskap (Plan etc), faste gavetrekk (Redd Barna etc), ideelle foreninger og klubber, Redningsselskapet, kosttilskudd-leveranser, bokklubber, filmleie og andre interesser.

Husk også fjernsynsabonnement (kabel, parabol, NRK) og internett.

Sjekk gjerne om avdøde hadde penger på konto hos Norsk Tipping. De vil se (u)skifteattest for å utbetale pengene.

Ring så snart som mulig og kanseller alt som ikke husstanden ønsker å beholde.

Telefon

2009-10-25T18:45:00.012+01:00

Husk å avbestille både fasttelefon og mobiltelefon hvis ikke husstanden skal beholde disse. Bindingstid på abonnement vil bli frafalt av teleselskapet.
Du må betale regningen for forbruk frem til avbestilling.

VIKTIG: Hvis boligen har alarm som går via fasttelefonen, må denne ikke avbestilles før boligen evt er tømt av de etterlatte!

Selvangivelse og skatt

2009-10-25T18:45:00.011+01:00

Avdødes bo er ansvarlig for selvangivelse for det året vedkommende døde. Altså ikke bare året før, men også dødsåret.

Det skal betales skatt av pensjoner og andre inntekter for siste leveår.

Det er skattefri for pensjonsinntekter for selve dødsfallsmåneden.

Hvis det fremdeles står formue på avdødes konti pr. 31/12 i dødsfallsåret (altså ved årsskiftet etter at vedkommende er død) skal det også betales formueskatt.

Avdødes bo skal gjøres opp, og avdøde skal ut av skattemanntallet. Snakk med Likningskontoret og evt Skifteretten (hvis det ikke blir uskiftet bo).

Pass, førerkort etc

2009-10-25T18:45:00.008+01:00

Legitimasjonskort skal makuleres. Man kan gjøre det selv, eller levere dem til politiet.

Det er lurt å vente med å makulere bankkortet til alle forhold i banken er ferdig oppgjort.

Ligningsvesenet ang salg av eiendom mm

2009-10-25T18:44:00.005+01:00

Det er klokt å kontakte ligningsvesenet før man evt selger bolig/hytte. Sjekk botid og skattekonsekvenser.

Man kan anmode om en bindende forhåndsuttalelse (se www.skatteetaten.no). Dette koster litt men kan være nyttig.

Selge bil, hus og annet

2009-10-25T18:44:00.004+01:00

Noen i familien må utpekes til å håndtere det praktiske rundt evt salg av hus, bil og annet.

Hvis enke/enkemann sitter i uskiftet bo, og ikke selv står for det praktiske rundt salg av eiendeler, må vedkommende både ha fullmakt og en uskifteattest.

Det kan være fornuftig at evt andre familiemedlemmer blir orientert om hvem som får fullmakter, hvor lenge fullmakten er gyldig, og hvilket omfang den har. Så blir det mindre risiko for usikkerhet og familiekonflikter.

Boligsalg
Dette håndteres som alle andre boligsalg, dvs vanligvis vha eiendomsmegler. Det er som regel fornuftig å rydde boligen (dele eiendeler) før den legges ut for salg.
Forsikring og evt boligalarm avsluttes etter at boligen er solgt.

Bilsalg
Hvis dere sier opp bilforsikringen før noen orker å selge bilen, må bilskiltene innleveres. Da må dere få prøveskilt på den før evt prøvekjøring og transport. Husk å levere inn evt bombrikke.

Rydde og kaste

2009-10-25T18:43:00.002+01:00

Dette ordnes på ulike vis. Etpar ting man bør tenke på:

Medisiner etc samles sammen og leveres til et apotek. Heller for mye enn for lite.
Flere firma (f.eks Fretex mange steder) tilbyr løsninger for makulering av gamle dokumenter. Det betyr i praksis at de leverer en låsbar søppeldunk man kaster papirene i, og så makulerer (ødelegger) de dokumentene på en sikker måte. Dette koster selvsagt penger. Hvis det finnes dokumenter som tilhører avdødes nåværende eller tidligere arbeidsgiver, bør disse kontaktes så de kan velge selv hva som skal skje med papirene.

Arv og deling

2009-10-25T18:43:00.001+01:00